Tired of trying

Verdens tryggeste plass er i senga, under dyna, med døra igjen og musikken på. Lyd strømmende fra høyttalerne som overdøver alt og alle. Ingen hører at jeg gråter. Ingen vet hva som skjer. Jeg møter det alene, fordi ingen forstår. Mange prøver, ingen består. Mange feiler. Og det så jævla hardt attpåtil.

Jeg som alltid har ønsket å være det perfekte forbildet som min lillesøster kan se opp til. Jeg som ikke engang klarer å ta vare på meg selv. Jeg som gjør det jeg kan for at hun ikke skal oppleve det samme som meg. Jeg som overbeskytter henne bare hun har hatt en krangel med ei venninne. Jeg som ikke forstår. Jeg har selv aldri hatt noen skikkelig venninne. Det må være vanskelig for henne. Forvirrende. Den ene dagen klemmer jeg henne som om livet sto på spill, mens jeg den neste låser meg inn på rommet og ikke vil prate. Det må være vanskelig.

Jeg har alltid ønsket å ha et normalt liv, men hva er normalt? Jeg vet ikke. Er jeg normal? Jeg tror ikke det. Psykologen min sier noe annet. Ja, jeg går til psykolog. Det er nå snart ett år siden jeg tråkket innfor døren hennes for første gang. Jeg var redd. Usikker. Følte meg mindre verdt. Hvorfor trenger jeg dette når alle andre klarer seg uten?

Jeg føler meg annerledes. Liten. Alene. Ønsker å stenge ute verden, bare være alene. Være ensom alene.

Smerte er det eneste ordet sterkere enn kjærlighet. Etter min mening finnes det ingenting som er verre. Det å sitte inne med så mange følelser som man absolutt ikke får ut. Jeg er full av dem, så full at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. De vokser fortere enn jeg klarer å tømme meg for dem. Det bygger på seg. Blir mer og mer. Verre og verre. Det blir smertefullt. Det er smerte. Jeg prøver å gjemme dem bort. Prøver å glemme, men det er da de viser seg. Sterkere enn noen gang. Prøver å late som om alt er bra. Prøver å fortsette det lykkelige, positive, perfekte livet mitt. Det som egentlig bare er et spill for galleriet.



//Bildene er tatt og redigert av meg. Sitatet fra det øverste bildet er hentet herfra og diktet på det nederste bildet er herfra.


6 kommentarer


Marilen * mamma til en nydelig jente * treningsglad sangfugl *
Du er ei nydelig jente du!

Livet er ikke alltid lett..
19.12.2013, 12:53
Natalia
Åååå så fin blogg du har :) kanskje du vil stikke innom min blogg en gang når du har tid! : foreverone.blogg.no
19.12.2013, 14:16
tone
Livet byr på mange opp og nedtura.. alt du skrive hørres ut så eg kunne Skrevet da sjøl. Eg og gjekk te psykolog ei stond, du e sterkare enn mange om du tørr å søka hjelp!! Håpe du får da bedre og da trur eg. Eg føle sjøl ofta livet e så gale att alt eg sku ønskt eg ikkje levde...men andre daga e heilt okei..å andre faktisk fyllt me glede.. men eg skjønne at du kanskje trur da ikkje blir bedre..men eg ska tenka på deg og håpe du får ei fine jul!! Livet e ikkje lett men da e i grunn ikkje så masse å gjera me da.. klem fra tone
19.12.2013, 14:33
Caroline
Dette var trist. Kjenner meg utrolig mye igjen i det du skriver..
19.12.2013, 15:02
Bare så du vet det så er du mitt forbilde. Du har vert det i over 1 år, siden første gang jeg så deg. Dette har jeg sagt til kjæresten min og han sier at du er en veldig god jente, og du kjenner han forresten godt.. Bedre enn jeg tror..
19.12.2013, 20:06
Hei.

Fantastisk skrevet. Ensomhet har ikke noe sammenheng med hvor mange som er rundt deg. det handler om hva som skjer inne i deg. Se deg etter mennesker som kan løfte deg opp.
19.12.2013, 22:46





Linn Therese
Jeg er ei jente på 18år fra Haugesund. Jeg elsker trening, og har drevet med vektløfting i over 7 år. Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad.

Alle henvendelser kan sendes til: Linn_Therese_Dagsland@hotmail.com

Kategorier


heart    heart    heart

Arkiv



Instagram



Annonser







Design


hits