Den som intet våger, intet vinner

 

Jeg har omskrevet denne teksten fra tentamenen før i dag, slik at den skal bli mer interessant for dere, og slik at den står på bokmål i stedet for nynorsk. Legg gjerne igjen dine meninger om teksten og om risikosport generelt.

Det er mye her i verden som er veldig risikofullt. Mange mennesker tar store risikoer hver eneste dag, og det er mange som også dør av det. Hva er det som gjør at folk velger å hoppe i fallskjerm, bestige fjell uten oksygen eller svømme så så langt i isvann når de vet at de kan dø? Å leve er risikofullt. Betyr det da at vi heller skal ha et kjedelig liv, uten noen utfordringer, der vi ikke tar noen sjanser, bare slik at vi ikke dør -som vi kommer til å gjøre til slutt likevel.  

 

Ordet risikosport er noe jeg ikke forbinder med statistikk og død i det heile tatt. I mine tanker lyder det ordet som noe av det mest vidunderlige som finnes. Jeg hadde rett og slett ikke klart meg uten. Fra jeg var ei lita jente har jeg kjørt båten til morfar helt aleine, jeg har kjørt den ute på bølger som var mye høyere enn meg selv. Jo lenger ut på sjøen jeg kom, dess høyere ble bølgene, og desto kjekkere var det. Mange ganger ble jeg også kliss gjennomvåt av bølgespruten, oftest iført full kledning og gjerne med mobiltelefonen i lomma.

Jeg var i badeland i Spania som fjortenåring, der tok jeg Europas bratteste vannsklie. Som en av få jenter blant alle de store tenåringsguttene og mennene følte jeg meg kjempe tøff. Året rundt hadde jeg armer og ben fulle av blåmerker etter å ha falt ned fra alle fjellsidene jeg lekte profesjonell fjellklatrer på. Mitt største ønske er å få hoppa i fallskjerm, eller å reise ut i verdensrommet. Jeg har alltid elsket risikosport, og fra jeg var ei lita jente som så vidt kunne gå har jeg utforsket verden, og alltid sett etter nye muligheter å utfordra meg selv på. For noen år siden satt jeg alltid klistret foran tv skjermen hver mandag kveld for å se 71°Nord. Det var jeg fast bestemt på at jeg skulle være med på når jeg ble gammel nok, og nå er det bare 10 dager igjen. Om 240 timer er jeg gammel nok til å melde meg på, og det skal jeg definitivt gjøre.


Den vannsklien ser dere på det høyre bildet her.

Ordet risikosport er ett ord sammensatt av to. Risiko. Sport. Risiko i sporter? Ja, det er akkurat det det er. Risikofulle sporter. Sporter og idretter som er så risikofulle og helt ekstreme at de mange ganger er på grensa til å være dødelige. Det er nettopp derfor så mange, inkludert meg selv, velger å gjøre det. Vi ønsker spenning, vi ønsker adrenalin, men mest av alt ønsker vi å leve. Å leve betyr ikke bare å være i live, men det å kjenne at man virkelig lever. Presse grenser, og finne ut hvor langt man kan komme. Vi skal jo alle dø en gang likevel.

Min største frykt må være at jeg kommer til å sitte på gamlehjemmet når jeg er gammel og grå, å angre på alt jeg ikke gjorde da jeg hadde muligheten. Jeg vil si jeg er avhengig av adrenalin, og det er ingenting som kjennes bedre enn følelsen av å være i fritt fall, eller å være ute midt i en skog en plass i verden uten å vite hvor du er eller hvordan du skal få skaffe deg mat, varme og en plass å sove. Alle slike ting ønsker jeg å gjøre før jeg blir for gammel. Tenk så forferdelig å sitte på et rom, der du sliter med å komme deg opp av senga, og tenke tilbake på den gangen du takket nei til å hoppe i fallskjerm. Eller hva med den gangen du ikke våget å svømme med haier på en utflukt på Hawaii. De var begge noe du bare fikk tilbud om en gang, og du har angret deg i hjel hele livet for at du sa nei.



Adrenalin kan på en måte sammenlignes med rus. Mange har dødd på grunn av lengselen etter det, og de finner på alle mulige farlige ting bare for å oppnå den gode følelsen. Kanskje burde vi ha begynt å straffe ekstremsportsutøvere på samme måte som vi straffer de narkomane? De setter jo begge sitt eget liv i fare.

Risikosporter har det alltid vært, og kommer det alltid til å være. Det kommer alltid til finnes noen som er ekstremsportsutøvere selv, men vi har også de som ønsker å utrydde alt av risikofulle idretter og opplevelser. Jeg mener det er bedre å kaste seg ut i risikofulle opplevelser, enn å angra resten av livet på at du ikke gjorde det. Den verste følelsen som finnes er etter min meining, anger. Selv om mye er skremmende, så er det som oftest trygt. For eksempel om du er på et tivoli og du ser en utrolig skremmende karusell, alle dine venner skal ta den og du ønsker også, men du tør ikke. Da kan du tenke på hvor mange som har tatt denne før deg, og at alle dem overlevde, og det vil du også gjøre. Man vil aldri oppnå noe dersom man ikke prøver, eller bedre kjent som ?Den som intet våger, intet vinner?.


5 kommentarer


Sunniva
Nynorsk er jo bare best da! Jeg for min del har aldrig hoppet i fallskjerm, dratt på elverafting eller noe, men jeg kan absolutt se at det er verdt å prøve en gang i livet!
05.11.2013, 16:20
sjomannsfruen
Skal si du er tøff :D Jeg er skikkelig pingle. Og det irriterer meg. Tør jo ikke gå på tivoli en gang jeg. Haha.

Det nærmeste jeg kommer risikosport er ridning. :p
05.11.2013, 16:21
Scott
Go for it! You only live once!
05.11.2013, 16:42
Rikke :)
Do it ;)

Jeg kunne tenkt meg å hoppe i fallskjerm jeg :)
05.11.2013, 19:21
Christina
Statistisk sett er det jo faktisk mye faligere å kjøre bil. Man tar en risiko hver dag uten egentlig å vite det =P

Jeg har også kjempelyst til å hoppe i fallskjerm =) Will do! Blir nervøs bare av å tenke på det, men herreguud for en opplevelse! For et kick! =D
06.11.2013, 12:26





Linn Therese
Jeg er ei jente på 18år fra Haugesund. Jeg elsker trening, og har drevet med vektløfting i over 7 år. Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad.

Alle henvendelser kan sendes til: Linn_Therese_Dagsland@hotmail.com

Kategorier


heart    heart    heart

Arkiv



Instagram



Annonser







Design


hits