Enkelt å være mann i dag?

//Hovedmålstentamen 21.10.13//

Overalt i media florer det bilder, oppslag og sitater som forteller om kvinnekroppen og kvinneidealet generelt. De viser oss hvordan kvinner skal være, og hvordan de skal se ut. De forteller oss at alle er godtatt, og alle er perfekte. Hvor ofte har du derimot sett slike plakater og oppslag som omhandler menn? Det finnes ikke på langt nær like mange rettesnorer for dem som det gjør for oss, hvordan kan de da vite hvordan de skal oppføre seg og hva de skal lengte etter? Hva er greit å gjøre, hvordan er det greit å se ut og hvem er det greit for menn å omgås med? Hvordan er egentlig mannsidealet i dag, i forhold til for nesten 1000 år siden? Viktigheten av tradisjoner, og hvem som er de unges forbilder er to viktige tema når vi snakker om idealer, og da spesielt mannsidealer. For hva velger du, å gjøre som tradisjonen tro eller som ditt ideal/forbilde? Ville du valgt annerledes om du levde for 1000 år siden? 



I et utdrag fra islendingsagaen Soga om Gunnlaug Ormstunge som er skrevet på 1200-tallet, ser vi at fremstillingen av menn er ganske forskjellig fra hvordan det er i dag. Allerede i første avsnitt har vi fått flere argumenter som forteller oss hvor stor høvding Illuge var, og mellom linjene kan vi også lese oss frem til at han har mye mer makt og er mye bedre enn alle dem andre i Borgarfjorden. Han har mange barn, og et av dem heter Gunnlaug. I neste avsnitt får vi lese om hvor stor, sterk og evnerik Gunnlaug er. Han går i sin fars fotspor, helt til han fyller 15 år. Da ønsker han å reise utenlands for å se andre folks skikker og kulturer. Illuge likte ikke dette, og sa pent nei. En liten stund etter, får Gunnlaug likevel overbevist faren, og han reiser ut for å utforske verden i en alder av kun 15 år.  

Hva tror du grunnen er til at faren først sier nei til å la Gunnlaug dra utenlands, før han senere ombestemmer seg? Det første som slår meg er at tradisjoner var utrolig viktige for 800 år siden, mulighetene i verden var mye mindre og det var nærmest en selvfølge at sønnene gikk i sine fedres fotspor. Foreldrene var forbilder, mye større forbilder enn dem kanskje er i dag. Nå har både media, venner og kjente personer mye større påvirkningskraft på barna enn foreldrene har, slik var det ikke for nesten tusen år siden. Dermed er det rart og overraskende for Illuge at sønnen velger å dra i stede for å fortsette som høvding etter ham selv. Kanskje lot han sønnen reise fordi han fant ut at han var annerledes. Han ville aldri bli den store, mektige høvdingen som tok over for faren, og da var det like greit å bare få ham vekk. Jeg tror det var viktigere for Illuge hvordan andre så på ham, enn det var å ha kontakt med sin egen sønn som var modig nok til å ta egne valg. Jeg reagerer også på at faren lar Gunnlaug reise ut i verden i en alder av 15 år. Dette forteller oss at fedre på denne tiden var mye mindre beskyttende enn i dag, de lot barna stå på egne ben, og ta egne beslutninger. I tillegg legger man merke til at det er faren som er sjefen, sønnen spør ikke moren om lov, og faren tar ene og alene avgjørelsen om å la Gunnlaug dra. Menn hadde mer makt, og de var de øverste i hjemmet.



I artikkelen Generasjon som er skrevet 800 år senere ser vi en helt annen mannsfremstilling, her skriver Ingebrigt Steen Jensen om hvordan Kjell Hallbings bøker om Morgan Kane forandret menns væremåte, spisevaner og forhold til andre menn og kvinner i flere tiår. Det var ikke lenger foreldrene som var forbildene til unge menn, derimot en oppdiktet fantasiperson. Menn i denne Kane-generasjonen oppfører seg slik som fantasifiguren Morgan Kane gjør. De er mye svakere enn menn var før i tiden, selv om de ikke våger å innrømme det. De klarer ikke fysisk kontakt med andre menn bortsett fra på fotballkamper, men selv der er det ubehagelig. Jobb, evnen til å virke hard, kald og bestemt, den som spiser minst frukt og mangelen på medfølelse bestemmer status i samfunnet. Kane-tilhengerne har i motsetning til høvdingene på 1200-tallet, mest makt når de er middelaldrende. Ingen har høyere status enn dem som har mye livserfaring, men som enda ikke har blitt helt gråhårede. De som fortsatt har til gode å få rynker, krummet rygg og pensjonspenger inn på konto.

Menn får ikke like mange rettesnorer servert på sølvfat i blader og magasiner, på tv og i dagliglivet. De snakker ikke like mye om hvordan de skal takle ulike situasjoner og hva de skal satse på. Det er vanskeligere for dem å vite hvordan de skal være, kanskje det er derfor de så på Morgan Kane som et forbilde, fordi de endelig fikk noen som fortalte dem hvordan de skulle være. Selv om det kanskje ikke var tidenes beste rettesnor, var det noe, og det var nok til at tusenvis av menn plutselig følte en trang til å legge om væremåte, oppførsel, spisevaner og syn på kvinner.



Mannsidealet i dag. Finnes det noe fasitsvar på det? Har det fellestrekk med noen av de mannsidealene som tidligere har eksistert? Jeg vil påstå at menn i dag fortsatt jobber for mange av de samme målene utseendemessig som høvdingene på 1200-tallet, de ønsker å bli store og muskuløse. De vil være sterke og uavhengige. Likevel ser vi spor av Kane-generasjonen, det faller ikke menn like naturlig å være i fysisk kontakt i offentligheten som for oss kvinner. Der vi kvinner klemmer hverandre når vi møtes, gir menn heller et fast håndavtrykk. Kanskje ligger det i vår natur, eller kanskje er det på grunn av Morgan Kane.


 For nesten 1000 år siden ble menn sett på som noe av det mektigste som fantes, alle så opp til den største og sterkeste høvdingen. Ingen brydde seg om han hadde jobb eller ikke, hvordan han oppførte seg eller hvordan han var -så lenge han hadde penger, mye makt og var størst og sterkest, så folk opp til ham. I Generasjon ser vi en helt annen mannsfremstilling, her setter Jensen ord på det alle går rundt og tenker, menn er blitt oppslukt av fantasifiguren, Morgan Kane. Han som ikke engang er virkelig, er forbildet til drøssevis av menn landet over. Menn gikk fra å være sterke og uavhengige for tusen år siden til å gå rundt usikre og redde for hva andre tenker og synes om dem i Kane-generasjonen. Og  videre frem til i dag, der vi har en liten blanding. Vi ser fortsatt at mange menn befinner seg i Morgan Kanes fantasiverden, men enkelte er også uavhengige, selvstendige og tenker på andre enn kun seg selv. I dag har menn med høyest status i samfunnet størst påvirkningskraft overfor andre menn. Makt handler ikke lenger bare om utseende eller antall nuller på konto, makt handler om væremåte og evnen til å uttrykke seg riktig. Selv om mange ønsker å være den mektigste, er makten mye mer fordelt på alle norske og unorske menn og kvinner i dag. Alle mennesker, menn som kvinner, sterke som svake, er like verdt. 


4 kommentarer


Karl
Flott innlegg! Kan bekrefte at det ikke er like lett å være mann til tider, hehe :)
21.10.2013, 14:08
sfrents
Veldig interessant det her! Har faktisk ikke tenkt på det :)
21.10.2013, 14:51
Anne Lise
Bra innlegg :) Tror nok at vi damer har vært med på å myke opp menn. I takt med at kvinnekampen har rast, kvinner har krevd å bli sett og hørt har menn mistet mye makt og er ikke lenger familiens eneste leder.
21.10.2013, 14:58
thelifeofmagnus
En del spennende tanker der! :)
21.10.2013, 17:49





Linn Therese
Jeg er ei jente på 18år fra Haugesund. Jeg elsker trening, og har drevet med vektløfting i over 7 år. Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad.

Alle henvendelser kan sendes til: Linn_Therese_Dagsland@hotmail.com

Kategorier


heart    heart    heart

Arkiv



Instagram



Annonser







Design


hits